Slik unngår du vinterens influensa

Når været blir kaldere og nettene blir mørkere, øker antall mennesker som hoster, snufser og nyser. Folk er borte fra kontoret, venner avlyser avtaler, og man opplever ubehagelige situasjoner der nabopersonen nyser og sprer virus.

Så hva er egentlig sesonginfluensa, hvordan får du den og hva kan du unngå den? Les videre og finn svarene på disse spørsmålene.

Hva er sesonginfluensa?

Sesonginfluensa er et årlig utbrudd (epidemi) av influensavirusinfeksjon i befolkningen, som typisk oppstår i vinterhalvåret på den nordlige halvkule. I Norge starter influensasesongen vanligvis rundt desember/januar og varer frem til april.

I USA samler og analyserer CDC data om influensaaktivitet og produserer overvåkingsrapporter. Fra 1982 til 2016 toppet influensasesongen seg mellom oktober og mars, men februar måned skiller seg ut, som som vist i diagrammet nedenfor.

Sesonginfluensa forårsakes av influensavirus type A og B. Disse to typene er inkludert i influensavaksinen hvert år. Det finnes også en type C, denne er en mildere variant som forårsaker mildere øvre luftveisinfeksjon. 

Disse virusene har den egenskapen at de hele tiden endrer seg litt (muterer), noe som betyr at vår immunitet fra tidligere sesonger eller vaksiner ikke gir full beskyttelse mot de nye variantene. Derfor må influensavaksinen tilpasses hvert år.

Influensavirus er RNA-virus (dvs. har ikke DNA) som består av tre slekter, som alle infiserer mennesker:

• Influensavirus A: I tillegg til å infisere mennesker, infiserer det også andre pattedyr, svin, hest, sel og fugler, og har vært årsaken til alle de siste influensapandemiene hos mennesker. Det er underklasifisert i en rekke undertyper basert på variasjoner i proteinene på overflaten, betegnet med H (hemagglutinin) og N (neuraminidase). For eksempel forårsaket undertype H1N1 den siste influensapandemien i 2009. Det finnes 18 typer H-antigen og 11 typer N-antigen. Den nylig oppdagede undertypen, H18N11, ble isolert fra en flaggermus i Peru i 2013.
• Influensavirus B: Har et begrenset vertsspekter, og anses i all hovedvekt for å ha et humant reservoarer (identifiserer nesten bare mennesker). Det er grunnen til at influensa B ikke anses å ha det samme potensialet som pandemi type A.
• Influensavirus C: Infiserer mennesker og griser (svin)

Symptomer på sesonginfluensa

Influensasymptomene viser seg én til tre dager etter at man har blitt smittet og varierer fra person til person. Man er smittsom allerede dagen før man merker de første symptomene og inkubasjonstiden er fra du blir smittet, til du får symptomer, som vanligvis er 2 dager. Men det kan variere fra 1- 4 dager. 

Det er derfor lett å smitte andre, da man ikke vet at man selv er blitt syk. Man er smittsom i opptil 7 dager etter at man selv har blitt smittet. Symptomene kan omfatte noen eller alle av følgende:

• plutselig feber med temperatur på 38 °C eller høyere
• hodepine
• frysninger
• muskel – og leddsmerter
• hoste
• sår hals
• kraftig tretthet og svakhet
• rennende eller tett nese
• mageplage som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan forekommer hos barn

Hva er ikke sesonginfluensa?

1. Vanlig forkjølelse

Forkjølelse forårsakes av rhinovirus, som infiserer nese, hals, bihuler og øvre luftveier. Det finnes over 90 kjente typer rhinovirus. Infeksjonen er vanligvis mildere enn influensa, med symptomer som tett nese, nysing og hoste, men når den er mer alvorlig, er høy temperatur, hodepine og verkende muskler blant symptomene.

Det finnes ingen kur og ingen vaksine mot forkjølelse. For de fleste vil den kurere seg selv i løpet av noen få dager. Se mer informasjon fra FHI.

2. Mageinfluensa

Mageinfluensa, også kalt gastroenteritt, er en samlebetegnelse for infeksjoner som påvirker mage og tarm og hoved symptomene er knyttet mot fordøyelsessystemet som forårsaker betennelse og andre symptomer. De forveksles noen ganger med influensa, og akkurat som forkjølelse, topper noen mageinfluensainfeksjoner seg også i vintersesongen.

Disse infeksjonene kan være forårsaket av bakterier, virus eller parasitter som er smittet fra forurenset mat, vann eller forurensede overflater, inkludert andre menneskers hender!

Noen årsaker til mageinfluensa inkluderer:

• Bakterier: E. coli, Campylobacter, Salmonella
• Virus: Norovirus, adenovirus, rotavirus, herpes simplex, viral hepatitt
• Parasitter: giardia, Cryptosporidium

Symptomer kan omfatte:

• magekramper
• magesmerter
• kvalme
• oppkast
• diaré
• feber

Utvalget av mulige årsaker gjør det tilrådelig å konsultere legen din for å få den mest passende behandlingen, spesielt hvis symptomene er alvorlige. Mageinfluensa er svært smittsomt, så god hygiene er den beste beskyttelsen.

Mange virus kan forårsake influensalignende symptomer og kan oppstå i løpet av influensasesonger, inkludert forkjølelse, som nevnt ovenfor, og noen som forårsaker luftveisinfeksjoner. Ingen av dem forebygges av en influensavaksine fordi den er så innstilt på de tre eller fire influensastammene som er forventet å oppstå hvert år.

Hvordan får man influensa?

Hovedkilden til influensa er andre mennesker! Influensaviruset finnes i munnen og nesen til personer som har influensa. Når du hoster eller nyser, slipper du viruset ut i luften i tusenvis av små dråper med spytt og slim.

Så du kan bli smittet av influensa fra:

• Å puste inn luften i nærheten av personer med influensa når de hoster eller nyser;
• Nysing og hostedråper som lander direkte i øynene, nesen eller munnen; å berøre forurensede hender til personer som har influensa, eller andre personer som har berørt hendene deres, og deretter berøre nesen eller munnen din, eller mat du spiser;
• Å berøre overflater som dråper fra hosting og nysing lander på, deretter nesen eller munnen din;
• Overflater som personer med forurensede hender har berørt, for eksempel: dørhåndtak, kraner, vannkokere, rekkverk, bestikk, tastaturer, telefoner, mat, tastaturer på kortterminaler, handlevogner og kurver, osv.

Hvor langt sprer et nys seg?

Dråpene som slynges ut med høy hastighet fra et host eller nys varierer i størrelse fra noen få tusendels millimeter til et par millimeter. De større faller innenfor en meter eller så, men mange er små nok til å sveve gjennom luften rundt deg slik at andre mennesker kan puste inn.

• Det britiske NHS sier at dråpene vanligvis sprer seg omtrent én meter
• Amerikanske CDC sier omtrent to meter
• Et nys er kraftige saker. Det kan sende små partikler ut av nesen med en hastighet på opptil 160 kilometer i timen (det meste som er målt)
• Forskning utført ved MIT i et laboratorium med høyhastighetskameraer og matematisk modellering viste at partikler beveger seg 5–200 ganger lenger enn tidligere antatt. De minste partiklene oppfører seg som en sky og kan bevege seg titalls meter og til og med sveve opp til taket og inn i klimaanlegg på kontorer.

Se denne urovekkende høyhastighetskameravideoen av noen som nyser, laget av forskergruppen til professor Lydia Bourouiba ved MIT.

Influensa fra dyr

Influensa smittet fra dyr, kalt zoonotisk influensa, havner med jevne mellomrom i overskriftene på grunn av trusselen om en ny, virulent stamme som sprer seg gjennom menneskelige populasjoner og utvikler seg til en pandemisk influensa. Helsemyndighetene frykter at det kan finnes en annen svært smittsom stamme, som den som forårsaket spanskesykepandemien i 1918–1920, influensa A undertype H1N1. Dette drepte anslagsvis 20–100 millioner mennesker ved slutten av første verdenskrig.

Den samme stammen H1N1 kom tilbake i 1977 og deretter i 2009, da den først oppsto i Mexico i mars/april og spredte seg over hele verden. Den ble kalt svineinfluensa, da man antok at den oppsto på en grisegård. Det var 18 000 laboratoriebekreftede dødsfall, men anslagsvis 280 000 totalt ifølge senere forskning. Det antas å være en mutasjon av H1N1-stammen, som kombinerer fire stammer fra mennesker, fugler og griser (to stammer), og ble klassifisert som H1N1/09.

WHO og myndigheter over hele verden har lagt ned mye arbeid i å forberede seg på pandemier. Det internasjonale helsereglementet (2005) krever at myndigheter har evnen til å oppdage og reagere på helsetrusler og rapportere til WHO de som kan være en potensiell folkehelsekrise av internasjonal betydning (PHEIC).

Influensavirus kan infisere mange dyr som fugler, griser, hester, hunder, katter og flaggermus. Fugleinfluensa og svineinfluensa er de mest kjente på grunn av nylige utbrudd hos husdyr og påfølgende infeksjon av mennesker. Infeksjonen er vanligvis langt mer alvorlig hos vertsdyret; fugleinfluensa forårsaker opptil 100 % dødelighet i kyllingflokker.

De som er mest utsatt er de som jobber med dyr eller håndterer dem, for eksempel selgere som håndterer kyllinger på markeder. De fleste stammene som finnes hos fugler og andre dyr smitter imidlertid ikke mennesker, og når de gjør det, spres de sjelden ved smitte fra menneske til menneske.

Så en zoonotisk influensa kan bli en pandemisk influensa hvis den er virulent hos mennesker. Etter at infeksjonene topper seg og populasjoner bygger opp mer motstandskraft, kan den bli en sesonginfluensa når infeksjonene følger typiske influensainfeksjonsmønstre, og i regioner som har vinter kalles det sesonginfluensa!

Forebygg influensa

1. Vaksinering

Du kan selv velge å vaksinere deg hos fastlegen eller på apoteket. Det overlater vi til kvalifisert helsepersonell. Vi kan hjelpe deg med å holde deg ren med produkter som sørger for god håndhygiene og desinfisering. 

2. Håndvask og god hygiene

Å vaske hendene med såpe er en av de mest effektive måtene å minimere risikoen for spredning av sykdommer som influensa. Her er hva du kan gjøre for å stoppe bakteriens spredning:

• Vask hendene ofte med såpe og vann, eller hvis det ikke er tilgjengelig, en alkoholbasert håndgel.
• Tørk hendene godt etter at du har vasket dem, på et rent håndkle eller med rent tørkepapir.
• Rengjør og desinfiser overflater som kan være forurenset med influensavirus regelmessig.
• Unngå å berøre øynene, nesen og munnen.
• Dekk til nese og munn når du hoster eller nyser. Bruk et tykt papir eller albuen, IKKE hendene, da de vil forurense alt du berører.
• Kast brukte papirservietter.
• Hold deg unna andre mennesker så mye som mulig mens du er syk og i ytterligere 24 timer etter at feberen har gått ned.
• Ikke del ting som håndklær, leker, bestikk, kopper, tallerkener og kjøkkenutstyr.

Dårlig håndhygiene er en av de største årsakene til spredning av sykdom på kontorer og skoler. En fersk studie som Initial har utført med 5000 deltakere i 5 land viser at én av fire personer ikke vasker hendene selv etter å ha vært på toalettet!

3. Antiviral medisin mot influensa

FHI anbefaler at sårbare personer i risikogruppene, tar antivirale medisiner ved influensautbrudd.

Hold hendene rene!

I tilfelle du ikke fikk beskjeden tidligere, er et av de viktigste tiltakene du kan ta for å beskytte deg mot influensa å holde hendene rene!

Du kan spre influensaviruset til andre ved å ikke vaske hendene, og du kan bli smittet av influensaviruset fra andre ved å ikke vaske hendene. Derfor, ikke nys i hendene. Den beste måten å nyse på er å vri haken inn i armkroken for å forhindre at hendene blir forurenset med viruset.

Så vask hendene med såpe regelmessig!